Drammen menighets historie

Etter at John G. Matteson hadde kommet til Norge og stiftet den første adventmenigheten i Kristiania i 1878, reiste han sommeren 1879 videre til Drammen for å forkynne adventbudskapet. Med sin forkynnelse av denne nye lære, hadde Matteson møtt så stor motstand i Kristiania at det til slutt nesten var umulig å få leid et møtelokale der.

Mange mennesker i Drammen hadde fulgt med i denne debatten mellom Matteson og statskirkeprestene som hadde foregått i Kristiania, og Matteson måtte derfor lete lenge her i Drammen for å finne en som var villig til å leie ut et lokale. Det fortelles at bestyreren for Drammen Teater nektet å leie lokalet ut, fordi han ikke ønsket å ha ord på seg for å være behjelpelig med å innføre en falsk lære til byen. Til slutt lykkes det å finne et egnet sted. Møtene som ble holdt vakte stor interesse, men det var ingen som torde å slutte seg til på dette tidspunkt. Matteson forsøkte seg påny i 1881, men også denne gang uten resultat.

Det gikk nå 3 år før pastor E.G. Olsen som nylig var kommet over fra Amerika, sammen med pastor A.B. Oyen som var trykkeribestyrer i Oslo, kom til Drammen sommeren 1884
og gjenopptok Mattesons tidligere virksomhet. Pastor E.G. Olsen forteller selv om sitt arbeid i Drammen og Lier i et brev datert 6. aug. 1884. På det tidspunktet hadde 13 personer tatt standpunkt for adventismen. Tiltross for den store motstanden, så var det også en del mennesker som begynte å lese Bibelen og tok imot den nye læren. Sabbaten (lørdag) den 30.mai 1885 var 17 personer samlet for å forfatte, underskrive og fremlegge en erklering for Drammens Borgermester, og derved var stiftelsen av "Den første Syvendedags Adventistmenighet i Drammen" en realitet.

Ellen G. White på Drammensbesøk
Vinteren 1885 i tidsrommet 30.okt. - 16.nov. var Ellen G. White på sitt første Norgesbesøk for å se på adventismens utbredelse her i landet. Tirsdag den 3.nov. reiste hun med toget fra Kristiania til Drammen får å besøke menigheten her, som da bestod av 20 medlemmer. Samme kveld holdt hun et offentlig møte i byen, nærmere bestemt i: Andersens Sal som senere ble til Palassteateret (rett over Saga kino, idag revet). Hun beskriver salen som et sted som ble brukt til ball og konserter, ca. 12x30m med et trangt galleri på hver side. Det var ikke noen talerstol der, så derfor bar de inn 6 ølbord fra et siderrom, som tjente til plattform. Over disse la de et stort gulvteppe, og et annet bord oppå der ble brukt til talerstol. Stoler og krakker ble brukt til trappetrinn opp til "plattformen". Hun sa i denne forbindelsen: Jeg tviler på om salen eller ølbordene noensinne er blitt brukt til et bedre formål. Bibelteksten som hun tok sitt utgangspunkt i, for sin tale var Joh. 3,16. Det fortelles at det var ca. 700 mennesker som overvar hennes tale. Neste morgen reiste hun tilbake med tog til Kristiania, og i det hun forlot Drammen og så på omgivelsene rundt byen sa
hun: "Om sommeren må dette være et veldig deilig sted".

Menigheten kjøper tomt på Rømersvei. 4
Fra den tid Drammen menighet ble opprettet måtte man stadig leie et lokale, og drømmen om et eget menighetshus var ikke noe nytt. Dårlig økonomi var grunnen til at dette ikke var realisert før. I 1936 hadde menigheten samlet sammen 4000,- kr. Den 14. juli rykket man inn en annonse i Drammens Tidende, hvor de ønsket å kjøpe en tomt i sentrum. Flere tilbud kom inn: Havnegt. 54 på Tangen, Amtmand Bangsgt. 1, og Rømersv. 4. Eiendommene ble undersøkt, og valget falt på Rømersv. 4. Den 14.aug.1936 kjøpte menigheten eindommen for 15.500,- kr. av enkefru Pedersen. Huset i seg selv egnet seg ikke som møtelokale og måtte evt. rives for å få plass til et nybygg. På grunn av at huset var bebodd, og disse ikke kunne skaffes nytt husvær, ble det derfor umulig å få revet huset. Tiden gikk fort, og idet krigen brøt ut måtte alle byggeplaner legges på is. Menigheten måtte fortsette å leie Avholdsfolkets Hus, som i 1938 forhøyet leien til 500,- pr. år på grunn av stadig stigende brenselsutgifter.

Krigens ble en vanskelig tid for menigheten. Deres faste møtelokale i Avholtsfolkets Hus ble tidlig tatt av tyskerne, og brukt lagerlokale for beslagelagte radioer. Dette førte igjen til en tid med flere foskjelige møtelokaler. I lengre og kortere perioder måtte menigheten splittes opp i mindre grupper og samles i hjemmene til hverandre.

Den 14. okt. 1954 ble den første søknad om byggetillatelse sendt til Forsyningsnemda i Drammen Kommune, etter at arkitekt Nils Boye hadde fått godkjent sine tegninger av bygningsområdet og reguleringsrådet samme år. Denne søknaden ble desverre avslått fordi det fremdeles var resriksjoner på antall byggetillatelser som ble gitt hvert år. Flere søknader ble sendt senere og endelig i februar 1957 var alle tillatelser og godkjenninger klare, og byggearbeiderne kunne begynne.

Byggetiden tok litt over ett år, og mange dugnadstimer ble nedlagt kveld etter kveld både utvendig og innvendig av menighetsmedlemmene.

Sabbaten den 20. september 1958 ble kirken offisielt innviet, og dagen ble regnet som en av de største dager i menighetens historie. Det ble anslått til å være mellom 300-400 mennesker tilstede ved dette møtet.

Menighetens over 20 år gamle drøm, med planlegging, bønner og arbeid var nå blitt en realitet. På dette tidtspunkt var det også pastorskifte i menigheten. Pastor Dyresen som hadde virket i byen de siste årene reiste til England for å studere videre, og pastor Torkel Torkelsen kom fra Troms og overtok ansvaret for menigheten.