NÅR MØRKET SENKER SEG
av Irene Rognlie
Når mørket senker seg svart og tett omkring meg,
så hvisker Gud med kjærlig stemme:
”Av mørket skapte jeg lyset for deg”
Når tårene blender meg, så ikke jeg ser,
så sender Gud vennlige hender
som foldes i bønn, og jeg ser at de ber.
Da ser jeg Gud gir meg gode venner
som ømt tørker tårene bort.
Når hjertet mitt roper på Gud, og jeg skremmes
av plager og sår som gjør vondt
da hvisker Han stille at aldri så glemmes
en spurv eller dem Han har kjær.